Skrevet av Kjersti Helgeland, som fikk reisestipend fra NFKS

Det var ikke bare lett å komme seg på NACS i år, men koronapass, tester og kansellerte fly

stoppet meg heldigvis ikke. Tross endel endringer i programmet og litt snublende

gjennomføring til tider var det vel verdt noen forblåste dager på Island. Her følger noen

inntrykk fra første dagen.

Fra sentrum i Reykjavik

Første dagen startet med temaet seksualitet og funksjonshemming. Det første foredraget

med Kevatniemi og Kekkonen utgikk, men de hadde jeg hørt på WAS tidligere i høst så det

gjorde ingen ting for min del. Prosjektet deres er å lage bilder for ord-kort om seksualitet,

sex, kjønn, intimitet mv. slik at også funksjonshemmede som er avhengig av billedkort for

kommunikasjon kan kommunisere presist og detaljert om dette. Det er et prosjekt i

utvikling, og kortene ligger fritt tilgjengelig på deres nettside https://selkoseks.com/.

Videre var det foredrag ved en forsker og en aktivist for funksjonshemmedes rettigheter på

Island. Mitt inntrykk er at temaene og problemstillingene stort sett er de samme som i

Norge. Seksualitet og sex er i stor grad tabu i møte med helse- og omsorgssektoren, og

seksuelt mangfold usynliggjøres. Jeg lærte ett nytt uttrykk, mikroagressivitet.

- Du er så tøff som reiser alene (underforstått med din funksjonshemming),

- Har du virkelig barn?

- Har dere sex...?

Små handlinger og ord som synliggjør fordommer, uvitenhet og mangel på respekt, og som

mange funksjonshemmede møter daglig. Jeg kan jo tenke med meg selv hva det ville gjort

med min egen selvfølelse.

Sist i denne bolken ble det presentert en interessant studie om funksjonshemming og

dating. Deltagerne i studien skulle fullføre ulike historier, som siden ble analysert. I den ene

historien fortalte en kvinne at hun satt i rullestol før hun skulle på date, i den andre fortalte

hun det ikke. Resultatene viste tydelig tendens til skamming hvis hun ikke hadde gjort det og

krav om å fortelle på forhånd. Og jeg lærte enda et nytt ord, ableism. Funksjonsfriskhet er

normen, og de av oss som ikke oppfyller denne har et forklaringsansvar. I min tolkning; å

ikke fortelle om depresjon, utroskap, dårlige økonomi eller narsissme før en første date er

mye mer innafor enn å ikke fortelle om en fysisk funksjonsvariasjon. Det gir rom for

ettertanke.

Sidsel Schaller presenterte resultater fra sin forskning om eldres seksuelle helse. Eldres

seksuelle helse blir usynliggjort; sett på som irrelevant, latterlig eller problematisk. Hun fant

at eldre mangler rollemodeller for positiv seksualitet både i den private og offentlige sfære.

Hun spør hvordan eldre skaper sin seksuelle identitet i en aldrende kropp i dagens samfunn

- og jeg tenker at det er mangel på gode rollemodeller for alle aldersgrupper. Hvordan kan vi

få «vanlig» sex og gode rollemodeller for alle aldersgrupper synlig i offentligheten?

Hanne Grasmo hadde en spennende presentasjon fra sitt doktorgradsarbeid om sex i

rollespill: Sexual Arousal in Charcter. Hun ser bl.a. på hvilke muligheter som åpner seg når

man kan utforske seksualitet, å spille eller bli seksuelt opphisset i en rolle. Ikke bare kan det

bidra til større forståelse for egen seksualitet, men også andres. Spesielt spennende er

spørsmålet om larp kan brukes til empatitrening, f.eks. i sexologutdanningen? Jeg gleder

meg til å følge Hannes forskning videre!

Jeg holdt selv innlegg om prosjektet Seksualomsorg i kriminalomsorgen i Oslo fengsel, som

jeg er konsulent for. Det var både gøy og nyttig. Temaet positiv seksualitet for innsatte er

såpass banebrytende, at det hadde vært spennende om det kunne bli et nordisk

samarbeidsprosjekt på sikt. Jeg fikk mange hyggelige tilbakemeldinger og også tips om både

folk og oppgaver som kan være nyttig videre.

Nettopp nettverksbygging og å bli kjent med andre i miljøet var kanskje det mest nyttige for

meg. Og noen varme bad utebasseng i blåsten var heller ikke å forakte.

Perlan var en flott ramme for gallamiddagen, og penismuseet måtte selvfølgelig besøkes