BLI SEXOLOG


Innhold

1. Hvordan bli sexolog?

2. Hvordan starte egen praksis?

Hvordan bli sexolog?

Det er stadig flere som tar kontakt med Norsk forening for klinisk sexologi, NFKS, og spør om hvordan en kan bli sexolog. Vi er glade for alle henvendelser og ser positivt på at flere ønsker å skaffe seg sexologisk kompetanse.

Tittelen sexolog er ikke en beskyttet tittel. Det betyr at alle kan kalle seg sexolog, selv om en ikke har utdannelse eller kompetanse til å rådgi personer som opplever utfordringer knyttet til seksualitet eller kjønn. Sexologmarkedet i Norge i dag er uregulert både når det gjelder kompetansen til den som tilbyr sexologisk hjelp og prisen på konsultasjon.

I påvente av at norske helsemyndigheter etablerer en godkjenningsordning, har derfor NFKS i samarbeid med den nordiske sexologiforeningen NACS, etablert en godkjenningsordning. Det er fire titler som i dag er beskyttet: Spesialist i sexologisk rådgivning NACS, Spesialist i klinisk sexologi NACS, Spesialist i seksualundervisning og opplysning NACS og Spesialist i vitenskapelig sexologi NACS. 

Her finner du detaljert informasjon om autorisasjonsordningen til NACS 

For å kunne søke om autorisasjon, må en ha gjennomført minimum treårig utdanning på høyskole/universitetsnivå innenfor helse- eller sosialfag. Etter det, må en skaffe seg ett års relevant praksis med klinisk yrkeserfaring. Dette kan for eksempel være på en gynekologisk-, eller urologiskavdeling på sykehus. Et annet alternativ kan være helsestasjon for ungdom, men også andre steder kan være aktuelle. En må også ha minimum 50% stilling med klinisk relevant arbeid mens en tar 60 studiepoeng i sexologi. Praksis skal være veiledet for å få godkjenning. 

I Norge kan en studere sexologisk rådgivning ved Universitetet i Agder. Denne utdanningen er tilstrekkelig om en vil søke NACS om godkjenning som spesialist i sexologisk rådgivning. 

Det finnes studietilbud i utlandet, som for eksempel i Danmark, Australia og USA og det dukker stadig opp nye tilbud også i Norge. Ønsker en å ta sexologiutdannelse med tanke på å bli godkjent som spesialist, må en forsikre seg om at studiet gir minimum 60 studiepoeng innen sexologi. Send gjerne en e-post til Norsk forening for klinisk sexologi (post@nfks.no) om du vil sjekke ut om utdanningen fører til NACS-godkjenning. 

Av de rundt 130 godkjente spesialistene i Norge i dag, er det kun et fåtall som jobber fulltid i egen privat praksis. De aller fleste fortsetter å jobbe der de er før og under utdannelsen, men får frigitt arbeidstid til å ha et sexologisk fokus. 

Ønsker en å etablere en egen praksis som sexologisk rådgiver eller klinisk sexologi, er det viktig å søke om NACS godkjenning. Det er også på det sterkeste anbefalt at en selv får veiledning når en driver praksis og at en har et egnet program for journalføring. 

Send gjerne en e-post til post@nfks.no om du har spørsmål! 

(Basert på en artikkel skrevet av Siv Gamnes, omarbeidet av styret i NFKS)


Hvordan starte egen praksis?

Den siste tiden har styret fått stadig flere henvendelser fra NFKS sine medlemmer med ulike spørsmål knyttet til det å starte opp privat praksis. Her finnes det nok ikke en standardløsning som passer alle, men enkelte ting kan det være greit å ha tenkt igjennom før en starter opp. Vi har forsøkt å samle en del nettsider og lenker som kan være til hjelp, samt peke på spørsmål og problemstillinger det kan være lurt å ha tenkt igjennom og funnet ut av før en starter opp.

Hvordan skal jeg forberede meg?

Altinn har mange nyttige tips det vil være viktig å sette seg inn i: https://www.altinn.no/starte-og-drive/

Noe av det første du bør tenke gjennom, er hvordan du skal organisere deg. Å starte enkeltpersonforetak er antageligvis det vanligste, det kan du lese mer om her:

https://enkeltpersonforetak.no/hva-er-enkeltpersonforetak

https://enkeltpersonforetak.no/starte-egen-bedrift/5-ting-a-tenke-pa-for-du-blir-selvstendig-naeringsdrivende

Økonomi

https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/starte-og-drive/

https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/skatt/

Det finnes et stort mangfold av tilbydere på betalingsløsninger, regnskapssystemer og forsikring, dette er noe av det en bør sette seg inn i for å finne ut av hvilke løsninger en trenger;

Betalingsløsninger

https://www.vipps.no/produkter-og-tjenester/bedrift/

https://www.zettle.com/no

Regnskap

https://www.altinn.no/starte-og-drive/regnskap-og-revisjon/regnskap/krav-til-regnskapet/

https://enkeltpersonforetak.no/fakturering-og-regnskap/ma-jeg-fore-regnskap-med-enkeltpersonforetak-enk

Forsikring

https://www.nav.no/no/bedrift/tjenester-og-skjemaer/selvstendig-naringsdrivende-med-flere/forsikring/forsikring-for-selvstendig-naeringsdrivende

https://www.psykologforeningen.no/medlem/loenn-og-arbeidsvilkaar/for-privatpraktiserende/oppstart-av-privat-praksis/forsikringer-i-privat-praksis

https://www.npe.no/no/tilskuddsplikten/

Merverdiavgift?

Foreningen har fått mange spørsmål fra medlemmene knyttet til de nye bestemmelsene om merverdiavgift. Dette er svaret vi har fått fra Skatteetaten;

Spørsmål om merverdiavgift på inntekt i sexologpraksis:

Bestemmelsene finner man i Lov om merverdiavgift § 3-2 m.v. Utdrag av bestemmelsene følger nedenfor.

Tittelen sexolog er ikke en beskyttet tittel. Det betyr at alle kan kalle seg sexolog, selv om en ikke har utdannelse eller kompetanse til å rådgi personer som opplever utfordringer knyttet til seksualitet eller kjønn. Sexologmarkedet i Norge i dag er uregulert både når det gjelder kompetansen til den som tilbyr sexologisk hjelp og prisen på konsultasjon.

I påvente av at norske helsemyndigheter etablerer en godkjenningsordning med hjemmel lovverket som er beskrevet nedenfor vil denne tjenesten være merverdiavgiftspliktig når omsetningen overstiger kr. 50.000,- i løpet av en periode på 12 måneder ( Ikke kalenderår ).

§ 3-2.Helsetjenester mv.

(1) Omsetning og formidling av helsetjenester er unntatt fra loven, herunder tjenester som

  • a. omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven
  • b. omfattes av tannhelsetjenesteloven, samt tanntekniske tjenester
  • c. omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og 10
  • d. ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven e. ytes av bedriftshelsetjenesten

(2) Omsetning og formidling av kosmetisk kirurgi er unntatt fra loven kun dersom inngrepet er medisinsk begrunnet og er finansiert helt eller delvis av det offentlige. Det samme gjelder kosmetisk behandling. Kosmetisk kirurgi eller kosmetisk behandling som omfattes av første ledd bokstav b, er unntatt fra loven kun dersom inngrepet eller behandlingen er medisinsk begrunnet.

(3) Omsetning og formidling av alternativ behandling etter lov om alternativ behandling av sykdom mv., er unntatt fra loven kun dersom behandlingen

  • a) inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp etter helsepersonelloven som finansieres helt eller delvis av det offentlige, og
  • b) ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag.

Journalføring

https://www.helsetilsynet.no/regelverk/tolkningsuttalelser/helse-omsorgstjenester/Sporsmal-om-krav-til-pasientjournal-Elektronisk--papirjournal-Helsepersonelloven-Pasientjournalloven-Forskrift-om-IKT-standarder/

https://www.psykologforeningen.no/medlem/loenn-og-arbeidsvilkaar/for-privatpraktiserende/oppstart-av-privat-praksis/Leverandoerer-av-elektroniske-journalsystemer

Seksuell trakassering/krenkelser/grenseoverskridelser utøvd av klienter:

  • Si tydelig ifra til klienten at «dette er ikke greit».
  • Sørg for dokumentasjon i klientens journal, eksempelvis «klienten onanerte på skjermen». Dette er viktig i forhold til et eventuelt etterspill.
  • Sørg for kollegial støtte hos arbeidsgiver eller veileder i sexologi.
  • Seksuell trakassering er forbudt, og tilfeller bør politianmeldes.

Som behandlere har vi et ansvar for å ivareta både oss selv og pasientene / klientene våre, og vi skal alltid være bevisst makten vi sitter med som behandlere. Dette innebærer blant annet å sette grenser, å dokumentere og i siste instans å anmelde der en finner det nødvendig. Som fagfolk skal vi kjenne oss trygge når vi tar noen i behandling. Og det å ta noen i behandling, krever at en har kompetanse, trygghet og ikke minst en god veileder med seg Det kan oppleves vanskelig når vonde og ubehagelige ting skjer, men en må aldri glemme hvem som er den svake part i en behandlingssituasjon. Bevissthet rundt egen rolle, tydelighet på skillet mellom privatperson og profesjonell, samt muligheten til å søke veiledning hos andre fagpersoner vil være svært viktige elementer å ta med seg inn i drift av egen praksis.

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/trakassering/seksuell-trakassering/

Nyttige lenker:

Oppstartsbok i allmenpraksis: https://www.legeforeningen.no/contentassets/fb3770fbcce5407b97d23d86be94089e/oppstartshandboka-ny-versjon-april-2019.pdf

Norsk psykologforening:

https://www.psykologforeningen.no/medlem/loenn-og-arbeidsvilkaar/for-privatpraktiserende/oppstart-av-privat-praksis


LYKKE TIL!