Kriminalomsorgens strategi for arbeid med personer dømt for seksuallovbrudd 2021-2024
Høringssvar fra Norsk forening for klinisk sexologi
Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) er positive til tiltaksplanen og ser den som et etterlengtet og nødvendig tilbud for gruppen som begår seksuallovbrudd. Den er og et viktig tiltak i forebygging av seksuelle overgrep og vern om sårbare og utsatte grupper i Norge. Vi støtter planen og tenker det er viktig med kompetanseheving for de som jobber med gruppen, men har enkelte innspill.
Etter gjennomgang av tiltaksplanen, ser vi at tiltakene primært handler om skadereduksjon, kontroll og begrensning av seksualitet heller enn å hjelpe mennesker til å få en bedre og sunnere seksualitet. Det er ikke nødvendigvis en god forebyggende strategi.
Vår erfaring: Flere medlemmer i NFKS har jobbet med personer som er siktet og dømt for overgrepsproblematikk. Vi erfarer at det er en stor psykisk belastning å bli siktet og dømt for seksuallovbrudd. Graden av stigma, fordømmelse og isolasjon er sterk. Slik fremkommer det også i tiltaksplanen. Det som går igjen blant de som oppsøker hjelp fra sexologer tilknyttet NFKS er frykt for sosial fordømmelse, represalier fra samfunnet, tap av familie, venner og jobb. I tillegg frykter mange soning, da de har hørt historier som blant annet er formidlet i media, om at de som soner for overgrepsproblematikk utsettes for vold, mobbing og utestenging av medinnsatte. Flere har også fått med seg drapssaken ved Ringerike kretsfengsel for et par år siden der en innsatt under soning for seksuallovbrudd ble drept av en medfange.
Traumebehandling: Mange som dømmes for seksuallovbrudd er selv utsatt for seksuelle overgrep, mobbing og/eller psykisk- og fysisk vold. En stor del lider av ubearbeidede traumer. Forståelsen og bearbeidelsen av egne traumer er en vesentlig del av forebyggingsarbeidet og et viktig ledd å få behandlet for den enkelte for å komme videre i sin seksuelle utvikling. De behandlingstiltak som nevnes i planen virker å ha lite fokus på traumebehandling slik de blir beskrevet.
Vår erfaring er at mange får traumer som PTSD etter å ha blitt arrestert, vært i varetekt og opplevd vanskelige soningsforhold ofte uten tilbud om psykisk helsehjelp. Den lange ventetiden fra en blir arrestert til en får sone er også en stor belastning, den kan være flere år avhengig av hvor en bor i Norge. Vi er ikke kjent med om det finnes tall på suicid i denne gruppen, men vi vil tro at de er høye.
Sunn seksualitet: Slik vi ser det er en stor del av problemet en vanskelig seksualitet, for eksempel gruppen som utsetter barn og unge for seksuelle overgrep. Vi tenker det er en god og forebyggende tilnærming å jobbe med å styrke den sunne og voksne delen av pasientens seksualitet, altså den delen som orienterer seg mot jevnaldrende (der det er snakk om overgrepsproblematikk mot personer under 18 år). Når vi leser tiltaksplanen savnes dette fokuset: hvordan hjelpe og istandsette personer til å få en sunn seksualitet, endret atferd og redusere faren for tilbakefall? Det nevnes ikke seksuell helse i planen noe som egentlig burde være en stor del av den. At det ikke nevnes seksuell helse er dårlig nytt og kanskje en del av problemet - unngåelse av seksualitet fordi det blir vanskelig og tabubelagt selv for de som skal jobbe med gruppen.
Det er positivt at planen foreslår kompetanseheving av ansatte i fengsler, men vi savner forslag om at ansatte skal få kunnskap og kompetanse om seksuell helse og seksualitet.
Det blir foreslått at "domfelte med høyest risiko skal få behandling gjennom BASIS". For andre enn domfelte blir det foreslått tenketreningsprogram, sinnemestring, stressmestring, men vi kan ikke se noe fokus på seksualitet. Slik NFKS leser forslaget til tiltaksplan mangler det fokus på seksualitet som vi vet er en stor del av det underliggende problemet for mange som begår seksuallovbrudd. Dette opplever vi som svært uheldig og lite hensiktsmessig om en ønsker at færre skal begå seksuallovbrudd.