Forslag til regulering av konverteringsterapi

Høringssvar fra Norsk forening for klinisk sexologi

Hvem sitt behov er egentlig konverteringsterapi? Den skeive eller menigheten som mener den skeive er "feil"? Skal en beskytte mennesker i en sårbar situasjon eller legitimere religiøse miljøers mulighet for å kunne påføre skade, forvirring og lidelse rundt noe som er friskt og naturlig hos mennesker?

Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) ønsker å takke for muligheten til å uttale seg i denne høringssaken. Vi mener det ikke bør være en aldersgrense, men et forbud mot alle forsøk på å påvirke en annens persons seksuelle orientering og kjønnsidentitet med mål om endring. Dette mener vi med bakgrunn i, som beskrevet i høringssvaret for øvrig, at forskning viser at det ikke er mulig å endre noens seksuelle orientering og kjønnsidentitet. Det er også vist at forsøk på å endre dette, i stor grad medfører psykiske skader som depresjon, angst, ruslidelser og suicidalitet.

NFKS viser i tillegg til FNs menneskerettsråd som understreker at alle former for konverteringsterapi er ydmykende, nedsettende og diskriminerende. Det må også anses å være i strid med det fundamentale prinsippet om at alle mennesker har et iboende og likestilt menneskeverd. Det viktigste av alt er at man skal ikke endre eller behandle noe som er friskt.

NFKS mener konverteringsterapi er lite dekkende og forvirrende som begrep. Forsøk på å endre noens seksuelle orientering eller kjønnsidentitet foregår i stor grad som støttesamtaler eller sjelesorg. I så måte bør konverteringsterapi endres til et begrep som "...alle påvirkninger eller forsøk på...". Det vil si alle forsøk på å påvirke eller endre en annens persons seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet.

NFKS mener det bør være et mål at om en ung person f.eks. oppsøker en pastor med spørsmål om å endre sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, må pastoren si at det er forbudt å forsøke å endre andres seksuelle orientering og kjønnsidentitet.

Ytringsfrihet er et viktig ideal. Samtidig kan en ikke si hva en vil uten at det får konsekvenser om utfallet forverrer eller skader andre. NFKS mener alle forsøk på å endre noens seksuelle orientering og kjønnsidentitet kan påføre slik skade. Samtidig som vi ser at det bør være rom for ytringsfrihet, mener vi at pastoren i eksempelet ovenfor, i ettertid må kunne ettergås lovmessig om samtalen har ført til skade for den unge. Vi vet at lover, blant annet straffeloven, legger føringer på hva vi mennesker tenker og føler i forhold til holdninger som igjen påvirker handlinger.

Skeive mennesker i miljøer hvor konverteringsterapi skjer, kjenner ofte på usikkerhet og sårbarhet. De er i mindretall. Ofte er de også i mangel på støttende personer og lite nettverk utenfor sine familier og miljø. Det blir følgelig en stor skjevhet i maktforhold mellom personen og miljøet hvor majoriteten har stor makt.

Valget blir vanskelig uansett alder for den som oppsøker hjelp, men spesielt vanskelig for unge under 18 år med tanke på nettverk, utdanning, jobb, økonomi og bolig. Det er krevende å forlate sitt miljø og nettverk som LHBTIQ+ - spesielt når det er knyttet til tro og religion. Blir en truet med helvete eller møtt med at en er "feil", krever det stort mot å gå eller si nei til konverteringsterapi.