Reisebrev NACS 2025
Reisebrev fra NACS-konferansen i Malmö The 47th NACS Conference: Identities in a Changing World – Where does clinical sexology fit in? I begynnelsen av oktober fikk jeg, med støtte fra reisestipend, anledning til å delta på NACS konferansen i Malmö. Konferansen strakk seg over tre dager og ble avholdt på Orkanen ved Malmö universitet, en treffende ramme for en helg preget av både stormfullt vær, stor faglig energi og en nærmest elektrisk stemning.
Arrangementet hadde en tydelig forankring i klinisk sexologi og ga et solid faglig utbytte så vel som muligheter for nettverksbygging og gjensyn med flotte fagpersoner! Jeg hadde med meg et hjelpemiddel som for meg støtter konsentrasjon og tilstedeværelse under lange fagøkter, og som en nevrodivergent fagperson oppleves det herlig å få være en del av et fagmiljø der behov som dette møtes med den største selvfølgelighet og åpenhet.
Hovedtemaet var identiteter i en verden i endring, og hvilken rolle sexologien har i møte med samfunnsmessige, kulturelle og teknologiske skifter vi står foran. Programmet var bredt og gjennomgående preget av etikk, tilgjengelighet og ansvar i møte med seksuelt og nevrologisk mangfold. I tillegg til foredragene var det rom for faglige diskusjoner på tvers av landegrenser og kulturelle nyanser i forståelsen av seksuell helse, seksuell uhelse og kroppslig autonomi ble tatt opp og utforsket. Ikke minst var det fantastisk stemning og stor takhøyde på konferansens gallamiddag, som jeg hadde gleden av å gjennomføre med Kjersti, en bunnsolid sexolog og ellers fantastisk menneske!
Jeg deltok aktivt på konferansen ved å presentere en poster, som tok for seg hvordan snevre biologiske forståelser av kjønn kan få utilsiktede konsekvenser i møte med kjønnsdivergente mennesker, og hvilke implikasjoner dette har for sexologisk praksis. Posteren førte til mange spennende samtaler med både kjente og ukjente deltakere. Responsen var variert, noe jeg ser som et uttrykk for et fagfelt i utvikling og en vilje til å ta etiske problemstillinger på alvor.
Flere foredrag belyste seksualitet i møte med normer, makt og marginalisering. Seksuell helse og autonomi hos mennesker med funksjonsvariasjoner ble løftet frem som et viktig korrektiv til forestillinger om hvem seksualitet «tilhører». Videre ble minoritetslykke presentert som et nødvendig supplement til forskning på minoritetsstress, og ga et mer nyansert bilde av livskvalitet og motstandskraft i møte med en verden som for mange kan føles litt mørk om dagen.
BDSM ble også tematisert som mer enn preferanser rundt seksuell praksis, og utvidet til å omhandle identitet og fellesskap. Her ble det belyst hvordan stigma og forståelse av maskulinitet kan begrense seksuell utforskning og trivsel, og hvilke konsekvenser dette kan få for seksuell helse, men det ble også tatt opp hvordan BDSM kan føre til økt autonomi og seksuell frihet.
Alle deltakere fikk også den fantastiske muligheten til å se en oppsetning av teatergruppen Volven, som med varme og humor senket terskelen for å snakke om vonde og tabubelagte erfaringer knyttet til vulva, kvinnelighet og femininitet. Forestillingen kombinerte alvor og humor på en måte som inviterte til refleksjon og samtale.
Teknologisk utvikling var et av hovedtemaene, og foredrag om digi-identiteter og digi seksualitet tydeliggjorde hvordan forståelser av intimitet, grenser og autonomi er i endring, og hvilke etiske spørsmål dette reiser for fremtidig sexologisk praksis. Nevrodivergente erfaringer ble også løftet frem, noe som var særlig relevant for mitt fagområde. Her ble viktigheten av presis terminologi tydelig: Nevrodiversitet rommer alle mennesker, mens nevrodivergens beskriver erfaringene til nevrominoritetsmedlemmer. Dette skillet er ikke bare språklig, men etisk, da språk påvirker praksis, som ble tydeliggjort av hvordan flere av konferansens bidrag var knyttet til hvordan ulike typer nevrodivergens og omgivelsenes forståelse av nevrodiversitet gjensidig kan påvirke seksuell helse på individ- og systemnivå.
NACS-konferansen i Malmö ga meg et betydelig faglig utbytte og styrket min etiske bevissthet som «sexolog in the making». Nok en gang ble det tydelig for meg at sexolog er ikke noe man bare «blir», men at arbeid med seksuell helse og seksualitet snarere er en livslang reise, der fag og person utvikles side om side. Da betyr det mye å være en del av et fagmiljø der noen alltid har gått litt lenger enn deg - og som både kan og vil hjelpe deg videre når det føles som om du har gått deg litt vill, eller veien videre føles vanskelig og uoversiktlig. Takk for denne gangen! Vesle Krey
