Reisebrev NACS 2025

Det er bare å begynne å spare til NACS 2026Og alle var enige om at vi hadde en fin tur… 

Et reisebrev fra NACS 2025 i Malmø, ja, hvordan skrive det uten at journalisten i meg tenker at dette blir en skolestil?

Først må jeg få understreke at det er virkelig bra at foreningen har reisestipend, og at man har muligheten til å utvide kunnskapshorisonten og nettverket, selv om kostnadene for å gjøre sånt i disse dager begynner å bli ganske så betydelige.

Jeg har vært medlem i noen år nå, og det har jo blitt noen NACS-konferanser, og det er alltid spennende å se om det dukker opp nytt og interessant kunnskap å ta med seg hjem. Årets konferanse var litt spesiell for min egen del, jeg skulle presentere prosjektet og brukerundersøkelsen «Eldre og seksuell helse», og det er med en viss ærefrykt man stikker hodet fram i en sånn kompetent samling med fagfolk.

Brukerundersøkelsen hadde fra før blitt presentert under Arendalsuka og WAS 2025 i Brisbane, men det er noe helt spesielt å stå foran folk man kjenner og respekterer og legge fram fagstoff, hva er det det kalles, «imposter syndrome»?

Prosjektet er gjennomført som en del av jobben som seniorrådgiver hos Sex og Politikk, og vi syntes det var stas at posteren ble plukket ut til egen presentasjon under NACS. Det er også hyggelig med positiv feedback fra de andre deltakerne på konferansen, og jeg synes det er fint at vi fra Norge kan presentere noe som de andre nordiske landene tenker er nytt og spennende.

For meg er NACS først og fremst et sted å bygge nettverk og hente impulser og plukke opp det som beveger seg i fagmiljøet. Som ikke-kliniker har jeg en mer seksuell folkehelse-vinkel i min tilnærming til faget, og da er det viktig å få med seg hele bredden, noe som gjør at NACS fungerer som et nyttig verktøy i så henseende.

Jeg synes det er vanskelig å fremheve et spesielt foredrag, det var stor variasjon i utvalg og kvalitet, men om jeg skal dra fram et foredrag så ville det være Markie Twist og «Exploring Organic/Human-Synthetic/Technology Relationships: A Look at Digisexuality and Digisexual Identity».Ellers kunne jeg godt tenke meg at flere Norge bidrar med abstracts og poster, og hadde jeg vært kliniker hadde jeg kanskje ønsket meg mer praktisk case-gjennomganger og det hadde muligens vært spennende med mer generell og «vanlig» fokus på majoritetsbefolkningen – jeg bet meg merke i kommentaren «menn vil jo snakke om følelser, bare vi snakker med dem.»

Ellers bød NACS 2025 på mange gode samtaler, og en gang annen heftig diskusjon ble det også – det viser jo bare hvor mangfoldig og omfattende dette fagområdet er – og det understreker viktigheten av at sexologi løftes fram som fag og et nyttig og viktig verktøy for bedre helse for oss alle.

En litt personlig opplevelse: Gallamiddagen er alltid noe å få med seg, og selvsagt er utdelingen av diplomer et høydepunkt – i år var det riktig mange som fikk bevis på sin autorisasjon. Siden min vei inn i faget og foreningen har vært pressearbeid og ikke behandling, så har jeg tenkt at dette med autorisasjon er noe som er viktig for klinikere. Det var likevel en av de yngre deltakerne som mente at så lenge som jeg har holdt på med dette, så burde jeg også vurdere å skaffe meg et diplom. Da jeg stilte meg noe tvilende til det, spesielt fordi jeg ikke har helsefaglig bakgrunn, framholdt han at det var jo en utdannelse jeg kunne ta på sikt, så om noen år kunne det være en mulig yrkesvei. Jeg takket for tipset, men denne ungdommen er jo litt sjarmerende når de ikke har helt kontroll på oss som er født i forrige årtusen…

Så, jo, de aller fleste tenkte vel at man hadde hatt en fin tur, og da er det bare å begynne å spare til NACS 2026 i København.