Reisebrev NACS 2025
NACS konferanse 2025, Malmö- reisebrev fra Line M.
Jeg føler meg veldig heldig som fikk delta på årets NACS-konferanse i Malmö og vil takke NFKS for økonomisk støtte til én hotellovernatting, mat og deltakelse på konferansemiddagen. Resten av utgiftene ble dekket av arbeidsgiveren min, Familievernkontoret i Sør-Rogaland.
Malmö har en spesiell plass i hjertet mitt, siden jeg for tiden tar en 4- årig master i sexologi ved Malmö universitet og er på campus 1–2 ganger i måneden. Masterstudiet er tett koblet til klinisk praksis og har et tydelig fokus på menneskelig seksualitet, profesjonsutøvelse og klinisk arbeid. Samtidig er studiet solid forankret i et aktivt forskningsmiljø der forelesere og veiledere både er klinikere og forskere.
Årets konferanse hadde tre hovedtemaer: normbrytende seksualitet, seksualitet i framtiden og seksuell helse som en del av generell helse.
Familievernkontorene i Norges to deltakere på NACS; Trym Aarstad og undertegnede (bildet er ikke avbildet fra NACS, men fra et samarbeid vi har rundt Familievernets Sexologiskole, et års internt opplæringsforløp for parterapeutene. Jeg valgte å bruke dette, siden vi ikke var på gruppebildet og vi brukte pauser til å jobbe med vår interne sexologiskole).
Bilde til venstre: Universitetet mitt i Malmö.
Alle innleggene og temaene var interessante og relevante, men jeg velger å skrive om 3:
1.Dominic Davies (UK): Clinical Realities, Political Bodies: GSRD Identities Under Pressure. Denne traff meg på grunn av fokus på terapeuten, diskurser og makt.
Dominic Davies grunnla Pink Therapy i Storbritannia – et fagmiljø for terapeuter som jobber med GSRD (Gender, Sex and Relationship Diversity). Pink Therapy har særlig fokus på LHBTQI+ personers psykiske helse og på å ivareta terapeuter som jobber med denne gruppen. Davies understreker at terapeuter med egen bakgrunn fra LHBTQI+/GSRD kan være ekstra sårbare for reaktivering av egne erfaringer eller
traumer. Derfor tilbyr Pink Therapy opplæring, klinisk veiledning og konsultasjon for terapeuter som ønsker trygghet og kompetanse i dette feltet. Usikre eller reaktiverte terapeuter kan oppleve stress som reduserer empati og evne til å møte LHBTQI+-personer med emosjonell støtte og anerkjennelse – særlig når det gjelder kjønnsuttrykk og identitet (affirmative care). Et sentralt mål i Pink Therapy er å forebygge utbrenthet og fremme strategier for restitusjon og bærekraftig praksis. Davies løftet også fram dagens politiske klima, der diskriminering og transfobiske ytringer i økende grad normaliseres. Han påpekte hvordan hatefulle utsagn og voldstrusler mot LHBTQI+-personer ofte får mildere rettslige konsekvenser. LHBTQI+ personer utsettes fremdeles for mikroaggresjoner og minoritetsstress – både i media og på strukturelt nivå. Et teoretisk fundament for Pink Therapy er begrepet necroresistance – motstand, glede, stolthet og tilhørighet som svar på necropolitikk (der makt utøves ved å bestemme hvem som får «leve» sosialt) og necropraksis (hverdagslige mikroaggresjoner og systemisk diskriminering i helsevesen, lovverk og samfunnsdiskurser). About us - Pink Therapy CPD and Training
Davies hometake: «å komme ut» gis et nytt perspektiv; til «å komme inn».
2. Dr. Markie Twist (CAN): Exploring Organic/Human-Synthetic/Technology Relationships: A Look at Digisexuality and Digisexual Identity
Hometake: kontinuerlig revidere egne holdninger, trene på mikroferdigheter, respektere digitilknytning og digiseksualitet. Bruke genogram og la digitale relasjoner få plass, kartlegge relasjonelle forhold og anerkjenne at det for noen er vanskelig å etablere tilknytning til organics eller mennesker og at digital intim relasjon kan representere tilknytning og tilhørighet.
Dr. Markie utfordret etablerte narrativer om digital seksuell identitet og pekte på hvordan identitet i dag formes i samspill mellom organiske (menneskelige) og syntetiske (teknologiske) relasjoner. Jeg ble bevisst min egen diskurs rundt digital teknologi – hvordan digitale romantiske, intime og seksuelle relasjoner utfordrer tradisjonelle forståelser av nærhet og identitet.
I den transhumane, eller posthumane, tidsalderen får vi stadig flere muligheter til å inngå relasjoner med robotpartnere, delta i seksuelle interaksjoner via digitale plattformer, og utforske det som omtales som digiseksualitet eller tec(sex)ualitet – der
teknologi blir en del av ens seksuelle uttrykk og identitet. Personer som identifiserer seg som tecnoseksuelle opplever ofte stigma, fordømmelse og det som kalles digiseksjonell fobi. Samtidig ble det påpekt at mye av det som regnes som «normalt» – for eksempel bruk av vibrator, porno, datingapper eller seksuell kommunikasjon via mobil – også i prinsippet inngår i tecnoseksualitetens spekter.
En stadig større del av befolkningen identifiserer seg som digiseksuelle. I Japan viser forskning om digidukker at 59 % ikke har sex med dukkene, mens like mange mener dukkene har en sjel – noe som kan forstås i lys av shintoismens syn på liv i objekter. For noen mennesker, kan slike relasjoner representere et tryggere tilknytningsobjekt enn mennesker.
Samtidig reises etiske spørsmål: Hva betyr samtykke i relasjoner mellom mennesker og roboter, og hvordan ville det sett ut dersom roboter fikk tilsvarende rettigheter som mennesker i intime interaksjoner?
Energiske og engasjerende Dr. Markie Twist
3. SEXIT- Gainza Solenzal og Persson
Helt til slutt har jeg en drøm om at vi en dag får tilgang til SEXIT også i Norge – et verktøy for fagpersoner som vil snakke med unge og voksne om seksuell helse. Metoden gir konkrete råd om hvordan man kan ta opp temaer som fysisk, psykisk og seksuell vold på en trygg og strukturert måte. I Sverige brukes SEXIT ved ungdomsmottak der verktøyet er implementert.
SEXIT gir mulighet til å fortelle om egne erfaringer, får tidlig støtte, oppfølging og riktig hjelp. Verktøyet består av et strukturert spørreskjema som sikrer likeverdig behandling for alle. Målet er å identifisere unge og voksne som er seksuelt risikoutsatte, eller som er utsatt for – eller har erfaring med – vold, slik at de kan få nødvendig omsorg og støtte. SEXIT er gratis og manualen kan lastes ned fra internett. Det er enkelt og et svært nyttig hjelpemiddel for alle som snakker med ungdom og voksne om seksuell helse – samtidig som det bidrar til å fange opp de som strever med seksualisert vold.
Under konferansen fikk vi høre to nye abstract sessions om SEXIT i ulike kontekster. Verktøyet er forskningsbasert og brukes nå både ved ungdomsmottak, i skoler og er på vei inn i «voksenvården» i Sverige. I goodiebagen lå en svensk versjon av den nye grenen i SEXIT, nemlig voksenutgaven – de har grunn til å være stolte! Jeg vet at det arbeides med å oversette SEXIT til norsk, men finansieringen er foreløpig ikke på plass. Jeg håper at vi etter hvert kan ta det i bruk også her hjemme – i alt fra skolehelsetjenesten og familievernet til barnevern, BUP, konsultasjonsteam og miljøterapeuter. SEXIT Adult - Vårdgivarwebben Västra Götalandsregionen
Noen av medstudentene mine fra Master i sexologi, kull 24-28, utenfor universitetet vårt og på gallamiddagen (Bilder delt med samtykke).