Reisebrev NACS 2025
Innledning:
Årets NACS konferanse ble avholdt i Malmö Sverige, med fokus på skiftende identiteter i en skiftende verden. Konferanselokale het uironisk «Orkanen», og vi ble blåst bort av mer enn bare det faglige nivået på presentasjonene.
Temaet for årets konferanse tematiserer indirekte de skumle kreftene som rører seg i Europa, og konferansen tar slikt sett et oppgjør med den ytre høyrebølgen som demoniserer seksuelle minoriteter. Mest utsatt er kanskje de av oss som er transbegavet- oss selv, vår familie, våre venner, kollegaer og klienter.
Den politiske kroppen
Dominic Davies fra Pink Therapy startet konferansen med en presentasjon av begrepet «Necropolitics» - et ord som beskriver usynliggjøringen av seksuelle minoriteter. Dette kan ifølge Davies skje bl.a. gjennom dead naming og ekskluderende omgivelser i sosiale rom (necropraxis). Han avsluttet med et begrep som beskriver hvordan seksuelle minoriteter tar et oppgjør med denne undertrykkelsen gjennom ordinære daglige aktiviteter (necroresistance). Dette var en fin innledning til neste presentasjon som handlet om «Minoritetsglede»
Minoritetsglede
Matilda Wurm og kollegaer forsker på minoritetsglede og minoritetsvekst – som en alternativ til minoritetsstressmodellen. Konklusjonen i deres forskning er at personer med en skeiv erfaring som mobiliserer sine ressurser, kan frigjøre seg fra forventningenes fotlenker. Vi fikk utlevert et begrep for en følelse som jeg tror mange skeive kan fornemme, men ha utfordringer med å artikulere: Livet på marginene er kanskje mer ensomt, men til gjengjeld er det en større bevegelsesfrihet utenfor cis-heteronormen.
Positiv seksualitet
Hanna Mölløs introduserte oss til arbeidet til Jack Moran, og inspirerte oss til å tenke bredere rundt arbeidet med klientens seksuelle utfordringer. Vi ble oppfordret til å tilnærme oss seksuelle dysfunksjoner som f.eks. ED med en nysgjerrighet. Kan dette f.eks. være et uttrykk for noe kroppen kan ha behov for. Et eksempel på dette kan være hvile pga. allostatisk oppladning over tid, eller behovet for berøring pga. hudsult. Vi ble med andre ord oppfordret til å skape et terapeutisk rom for å hjelpe klienten med å komme i allianse med sin egen kropp. Et sitat som virkelig gjorde et inntrykk på meg var da Hanna sa: «The first sexual education people get is the first time that they are held»
Digiseksualitet
Dr. Markie Twist holdt en veldig interaktiv forelesning om hvordan digitaliseringen av samfunnet har formet vår seksualitet (spoiler alert!). Hun trekker lange historiske linjer - fra vibratoren til såkalt «immersive technology» - for å poengtere at vi alle er digiseksuelle i en eller annen kapasitet. Dr. Markie Twist samlet inn våre mobiler på starten av forelesningen, og vi fikk en en etterlengtet anledning til å være til stede med hverandre gjennom våre fem sanser. Det var de lengste og mest forfriskende 25 minuttene i mitt liv.
Klinisk sexolog NACS (ergoterapeut)
Denne årskonferansen var en stor seier for det nordiske ergoterapifaglige miljøet. Hele tre ergoterapeuter fikk utlevert den nye kliniske autorisasjonen, hvorav jeg var den ene og eneste fra Norge. Jeg er den andre ergoterapeuten i Norge som får en NACS autorisasjon, og er takknemlig for Hilde Kristiansen som gikk foran og viste vei for vår faggruppe. Erfaringen leverte viktig faglig tilhørighet, og har gjort meg enda mer oppmerksom på hvor viktig det er å reise til konferanser. Gratulerer til Stefan Balogh og Anna Lindskog!
Foregangskvinne, mentor og venn
Det var også veldig meningsfullt å dele denne erfaringen med min gode venninne og kollega Yvonne Dolonen. Hun har vært en helt sentral person i min sexologiske utdanning og faglige utvikling som sexolog. Yvonne har sådd et frø av positiv seksualitet i meg, som har spiret og fått gode kår til å utvikle seg over tid. Min masteroppgave er sterkt influert av hennes ressursorienterte blikk!
Avslutning:
Sexologer er en faglig minoritet, og som alle minoriteter trenger vi hverandre. Vi trenger sosial støtte, fellesskap, frihet og en felles faglig identitet som samler oss i møte med de undertrykkende kreftene. Når vi opplever å bli sett kan vi gå tilbake til klinikk med stolthet, positive forventninger, åpenhet, autentisitet og sexologisk eufori!
Oppsummering
- Sexologer må ta et oppgjør med tropen om skeive som dypt ulykkelige og triste individer. Dette er kanskje særlig viktig i arbeidet med transpersoner, som ofte portretteres som ulykkelige og umyndiggjorte.
- Ved å løfte blikket mot ressurser kan vår sexologiske anamnese utløse uante ressurser i klienten og deres nærstående.
- Som mennesker i den digitale tidsalder er vi alle forvaltere av en digital seksualitet. Ubevissthet rundt dette kan skape potensielle blindsoner og fordommer, som kan prege både våre kliniske interaksjoner og uttalelser i media.
- Ergoterapeuter er en viktig og voksende faggruppe i vårt miljø, som trenger anerkjennelse for deres aktivitetsperspektiv og tilretteleggingskompetanse.