Oslo International Trans Health Conference 9-10 October 2025

Reisebrev fra Oslo Internasjonale transhelse konferanse

Takk til NFKS for reisestipend og muligheten til å delta på denne konferansen.

Da jeg oppdaget at Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) skulle arrangere en internasjonal konferanse om transhelse, visste jeg at dette var noe jeg ønsket å være med på. Konferansen ble arrangert av HKS i samarbeid med Universitetet i Oslo 9. og 10 oktober på Håndverkeren Kurs- og Konferansesenter i Oslo. Konferansen var for både «fagfolk, transpersoner, ikke-binære og kjønnsmangfoldige personer og allierte»

Jeg jobber som sexologisk rådgiver ved Helsestasjon for ungdom i Tromsø, en av få kommuner i Norge som har ansatt sexologisk rådgiver i egen stilling. Her møter jeg stadig flere ungdommer og foresatte som trenger støtte, veiledning og kunnskap om kjønnsidentitet. Jeg gir også mye veiledning om tematikken til mine kollegaer i forebyggende helsetjenester.

Faglig oppdatering og nettverk betyr mye. Derfor var denne konferansen spesielt verdifull for meg.

Bilde av meg i Rosenkrantz' gate rett utenfor London pub

Ansatte på HKS i Oslo

Ingun Wik, leder ved HKS, åpnet konferansen med å presisere viktigheten av samarbeid og evnen til å lytte til menneskene vi skal hjelpe, tross uenigheter: «Vi skal ikke gå foran eller holde noen tilbake, men gå side om side.»

Første dag av konferansen ga et bredt bilde av transhistorie, lovverk, medisinsk praksis og de etiske utfordringene transpersoner fortsatt møter i Norge og internasjonalt. Temaer som ble tatt opp var blant annet: transpersoners helse i et interseksjonelt og globalt perspektiv, tidligere steriliseringspraksis og dens ettervirkninger, transungdoms rettigheter i møte med økende politisering og patologisering, presentasjon om mytene rundt henvisningsstatistikk, samt paternalismens plass i dagens helsetjenester.

Viktige og lærerike foredrag i dag alle sammen. Det foredraget som jeg ønsker å si litt mer om fra første dagen er foredraget til Cal Horton; "Upholding trans children`s rights against a backdrop of pathologisation and state violence»

Cal Horton ga en grundig gjennomgang av utviklingen i flere europeiske land, spesielt Storbritannia etter at Cass-rapporten ble publisert i 2024. Horton viste til hvordan helsetilbudet til unge transpersoner i Storbritannia nærmest har brutt sammen; Unge nektes helsehjelp. Pubertetsblokkere og hormonbehandling fjernes eller begrenses kraftig, uten hensyn til individuelle behov. Foreldre som støtter barna sine risikerer å møte sterk motstand blant helsetjenester, noe som skaper frykt. Horton fortalte at barn og ungdom opplever utrygghet på skolen, og unge får ikke lov til å bli omtalt med riktig navn eller pronomen. Videre har det blitt økt patologisering, ungdom blir i større grad framstilt som psykisk syke fremfor å bli møtt med respekt, trygghet og tilpasset helsehjelp. Horton viser til økt statlig kontroll, at flere land innfører lover som både nekter behandling og nekter juridisk anerkjennelse av kjønn.

Horton var tydelig på at manglende helsehjelp fører til økt psykisk uhelse. At statlig inngripen skaper frykt, mistillit og traumer og at profesjonell portvokting skader mer enn det hjelper. Horton sa videre at transbarn og

ungdom trenger trygghet, forutsigbarhet og muligheten til å leve som seg selv og at løsningen ligger i trygge omgivelser, informert samtykke og respekt – ikke kontroll, mistenkeliggjøring og restriksjoner.

Foredraget var sterkt, rørende og tankevekkende – og dessverre svært relevant i lys av debattene som pågår i Norge og verden ellers.

Dag to fokuserte på klinisk praksis, etikk og utviklingen i behandlingstilbudet for både barn, ungdom og voksne, både i Norge og internasjonalt. Temaer som ble belyst; utfordringer i behandling av barn og unge når politiske føringer strammes inn, konsekvensene av det britiske forbudet mot pubertetsblokkere, etiske dilemmaer i behandling av unge, kvalitet i hormonbehandling for voksne, samt erfaringer fra transmaskuline personer som søker reproduktiv helsehjelp. Foredragene understreket behovet for kunnskapsbasert, etisk og pasientsentrert helsehjelp som sikrer trygg og tilgjengelig behandling.

Jeg har valgt å si mer om foredraget til Rosa Almirral – "Navigating Today, Shaping Tomorrow" fra dag to.

Rosa Almirral fortalte om prosjektet «Trànsit» i Catalonia i Barcelona, etablert i 2012. Prosjektet er et foregangseksempel på helsehjelp til transpersoner. «Trànsit» modellen bygger på rettighetsbasert helsehjelp, informert samtykke fremfor patologisering og lange vurderingsprosesser, en biopsykososial forståelse, et helhetlig blikk på helse og et ikke-binært perspektiv – rom for variasjon og utvikling. Teamet består av både fastleger, psykologer, jordmødre, endokrinologer, gynekologer og barneleger, som samarbeider tett for å gi fleksibel og individtilpasset hjelp. Almirral understreket flere viktige prinsipper; Ingen test kan bevise kjønnsidentitet, en persons identitet kan være binær, ikke-binær eller endre seg over tid, at helsehjelp handler om rettigheter, respekt og relasjon – ikke kontroll. I tillegg skal alle pasienter få møte fagfolk som har kompetanse og forståelse for mangfold.

Noe annet som virkelig imponerte meg, var hvor kort ventetiden er: Jeg mener å huske at Rosa Almirral sa at ventetiden var rundt seks uker fra henvisning til første samtale.

For meg fremsto «Trànsit» som et svært godt eksempel på hvordan kjønnsbekreftende helsehjelp kan organiseres på en trygg, verdig og menneskelig måte.

Begge dagene ble avsluttet med panelsamtaler i forhold til dagens tema, og det faglige innholdet var sterkt, variert og svært relevant. Men like viktig var det sosiale: å møte andre fagfolk, dele erfaringer, høre hvordan andre jobber og kunne bygge et nettverk jeg kan støtte meg på.

Jeg reiste hjem med ny kunnskap, nye perspektiver, og flere mennesker jeg kan kontakte ved behov for drøfting og veiledning. Og – som alltid – en ny bok i bokhyllen.

Tusen takk igjen til NFKS for muligheten til å delta. Dette var to svært lærerike og inspirerende dager.

Hilsen Anita Thoresen